Tekst: Bjørn-Arvid Bagge
Bjørnson i Bergen – politikeren, dikteren og teatermannen
Bare 25 år gammel ble Bjørnson hentet til Bergen som teatersjef, av Ole Bull. Oppholdet i Bergen fikk stor betydning for den unge Bjørnson. Han kom nemlig raskt i opposisjon til byens ledende borgerskap. I 1858 tok han også over som redaktør i Bergensposten, og før valget i 1859 ble han en kraftfull agitator for kandidater som ønsket å stå imot svensk politisk press. Bergenserne lot seg begeistre, og samtlige av kandidatene han støttet, ble valgt inn på Stortinget.
17.mai 1859 – en folkefest uten sidestykke
I tillegg til andre ting ble også Bjørnson valgt som leder for 17. mai‑komiteen i Bergen. Her hadde Bjørnson klare ambisjoner: feiringen skulle både opplyse folket om konstitusjonens ideer og gi byen en storslått fest. Da borgertoget startet tidlig om morgenen, ledet av Ole Bull og Bjørnson, samlet det den største folkemengden Bergen noen gang hadde sett. Prosesjonen gikk gjennom store deler av byen før den endte ved tribunen på Engen.
En tale bergenserne aldri glemte
Her holdt Bjørnson det som antakelig var hans første store offentlige festtale. Selve teksten er i dag tapt, men øyenvitner beskrev hvordan han sto frem «som en solgud» mens stemmen runget utover en tryllebundet folkemengde. Han talte om betydningen av å feire dagen og løftet fram Grunnloven som symbol på frihet og selvstendighet. Responsen var overveldende – lommetørklær vaiet, kvinner kastet blomster, og jubelen ville ingen ende ta.
Festligheter, sanger og stridigheter
Etter talen fortsatte feiringen med konserter der byens kor framførte nasjonale sanger, inkludert ett av Bjørnsons egne nydiktede bidrag. Samspillet mellom Bjørnson og Ole Bull denne dagen har senere vært gjenstand for myter og spekulasjoner, særlig knyttet til hvem som egentlig organiserte festforestillingene. Noen kilder hevdet at Bull nektet å opptre etter at Bjørnson hadde fått for mye jubel, mens andre avviste dette som ren bergensk sladder. Uansett endte kvelden med at Bull opptrådte til stormende jubel, og dagen ble avsluttet med fyrverkeri fra Fløyen.
Farvel til Bergen
Da Bjørnson forlot Bergen høsten 1859 var han fratatt stillingen som teaterdirektør, men satte spor etter seg i byen, både som teatersjef, journalist, politisk agitator og som dikter. Flere av hans viktige ungdomsverk ble utgitt i denne tiden i Bergen. «Arne» var et av dem. Det var også i Bergen han skrev førsteutkastet til det som senere ble vår nasjonalsang «Ja vi elsker».
Den unge Bjørnstjerne Bjørnson rakk både å bli teaterdirektør, journalist, avisredaktør, politisk agitator, samt skrive to bøker og en nasjonalsang før han forlot Bergen etter knappe to år i Bergen høsten 1859. Med seg fra byen tok han også sin nybakte brud, den unge bergenserinnen Karoline Reimers. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Talen til bergenserne på Engen 17. mai 1859 skulle bli legendarisk. Maleren C. M. Ross fortalte: «… Som en solgud sto han der og lyste med sitt blonde hode høit løftet og hans tale runget utover den tryllebundne Mængde» Til og med damer var med i toget!! Det var ikke vanlig de første tiårene av nasjonaldagsfeiringen. Disse damene er likevel fra 17. mai i 1914, men flotte var de. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
I 1859 ble Bjørnstjerne Bjørnson leder av 17. mai-komiteen i Bergen. Her på Engen som var byens festplass talte han på nasjonaldagen for den største folkemassen Bergen noensinne. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.