Ole Bull hadde alt fra han var en ung mann levd et omflakkende liv, med reiser i inn- og utland, og han ble de fleste steder mottatt som en stor kunstner. Til tross for at han i 1831 forlot Bergen da han mente byen manglet forståelse for hans talent, var Bull ofte tilbake i hjembyen, og han ble alltid like entusiastisk mottatt. Ole Bull skulle for alltid være byens store sønn. Hans betydning kan best sees ved avdukingen av statuen over ham i 1901.
Etter en lang forhistorie var nemlig Ole Bull-statuen endelig klar for avduking 17. mai 1901. Avdukingen skjedde klokken 10 om formiddagen, og alt tidlig om morgenen var det tett i tett med mennesker mellom Grand Cafe og Hotel Norge, der statuen var reist. Bak monumentet sto 300 sangere oppstilt på en steil tribune med en «Ræsonnancevæg» som skulle forsterke sangen.
Alle altaner, vinduer og hustak var tett befolket av et festkledd publikum. Byens elite var ifølge Bergens Tidende standsmessig kledd: «Menn i galla. Damerne i lyse Farver». Ole Bull-tilhengere fra mange land og med egne nasjonale flagg deltok også i avdukingsseremonien.
John Lund holdt en avdukingstale full av fedrelandskjærlighet og fortalte at Bull hadde sendt en hilsen hjem fra dødsleiet med ordene «Leve det rene flagget, leve den 17de Mai.»
Da «statuen ble avduket ble det en endeløs Begeistring», forteller BT, før den fortsatte: «Der var jublende Fryd i Luften. Alle som kjente ham fra Ungdomstiden og hadde stått ham nær i Livet brast i Gråt af Henrykkelse».
Etter avdukingen og en lang rekke dypfølte taler for fiolinisten brukte 17. mai-prosesjonen over en time på å marsjere forbi monumentet. Dagen fortsatte med taler og festligheter på Engen, i Logen, i teateret. Særlig siste sted var populært da både Edvard Grieg og Harmonien deltok.
Bergens Tidende forteller i lystige ordelag om hvordan Ole Bull-begeistringen og festlighetene fortsatt til langt inn i 18. mai. På kafeene var det «et meget muntert og morsomt Folkeliv». Ulike talere fortsatte nemlig med parodier på dagens taler. Og dette var så populært at det ble laget prosesjon til Bull-statuen utover natten. Her fortsatte ablegøyene, og så mange taleføre var det at flere rett og slett ble vippet ut fra tribunen og ned i folkemengden. Nattens viderverdigheter ble avsluttet med et plask da en deltager falt i vannet ved statuens fot da han prøvde å kysse Nøkken ved Ole Bulls føtter.
Tekst: Bjørn-Arvid Bagge
Der var folk overalt da Ole Bull-statuen skulle avdukes. Alle ledige oppstillingsplasser, vinduer og byens tak var tett befolket av nysgjerrige bergensere.
Foto: K. Knudsen. Kilde: Marcus.uib.no. Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Ole Bullsplass var overfylt til randen denne 17. mai, 1901. Og gleden over at Ole Bull var «kommet hem» fikk bergenserne til å finne frem både høytidelige ord og festlige påfunn.
Foto: K. Knudsen. Kilde: Marcus.uib.no. Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
støtter 17.mai-feiringen i Bergen.