Barna kommer!
Skolestyrer Peter Qvam i Christiania fikk i 1869 ideen til å organisere et barnetog for elevene ved Maribogadens Latin- og Realskole. Året etter fikk han støtte av Bjørnstjerne Bjørnson og den 17. mai 1870 gikk det første barnetoget i hovedstaden.
Først syv år senere, i 1877, begynte barnetoget eller flaggtoget i Bergen. Dette året kunne man lese en innbydelse i Bergens aviser til byens gutter: Gutter, der vil deltage i Flagtoget den 17de mai, maamøde paa Skandsen kl. 9:00 med Stender i sin Haand».
Guttenes flaggtog var det første navnet på det som senere ble omtalt som flaggtoget. Årsaken til navnet er enkel nok; det var bare gutter som fikk lov til å delta. Det er vel heller ikke riktig å kalle dette et flaggtog da det ikke var flagg med. Guttene var derimot utstyrt med røde, hvite og blå vimpler. Dette fordi 17. maikomiteens formann John Lund, togets initiativtaker, ikke ville ha det norske flagget med unionsmerket («Sildesalaten») i toget. Svenske symboler skulle ikke få prege nordmennenes egen nasjonaldag.
Derfor ble guttene oppstilt tre og tre i bredden, med røde vimpler til høyre, hvite i midten og blå til venstre. De eldre guttene ble gjennom avisenes annonser fortalt at det var deres plikt å passe de yngre i toget. Første flaggtoget hadde ikke musikkorps da det marsjerte. Det var sang som gjaldt, og sangene var mange av de samme som brukes i dag, som for eksempel «Se Norges Blomsterdal» og «Vi ere en Nation».
Toget gikk fra Skansen, og ned svingene til Torget. Her sluttet det seg til Hovedprosesjonen etter sjømennenes avdeling. Sammen gikk så de to togene utover Strandgaten og til Nordnes, så over Klosteret og Kalmargjerdet ned til Engen. På Engen ble det hele avsluttet med sanger, taler og hurrarop. Ifølge BT deltok mer enn 1000 guter i toget som var «noget af det smukkeste man hos oss har hatt Anledning at se». Det tok likevel ikke lang tid før også «Unge Piger i Nationaldragt» og etter hvert også musikkorps ble invitert inn i toget. Siden den gang har Flaggtoget vært blant de vakreste 17.mai-innslagene i Verden, og slik er det også i dag!
Tekst: Bjørn-Arvid Bagge
Et skolemusikkorps på vei ned Skansesvingene på 1930-tallet. Foto: Ukjent. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Skansen var fast møteplass for Flaggtoget i gamle dager. Her på 1930-tallet. Foto: Ukjent. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Buekorpsene deltok som regel i flaggtoget. Her marsjerer Laksevågs Buskyttere på Bryggesporden i 1898. Foto: O. Irgens. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Den skal tidlig krøkes. Forventningsfulle barn klar for å gå i tog i riktig gamle dager. Foto: Ukjent. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Et av byens guttemusikkorps i flagg-toget ned Skansesvingene, ca. 1930. 17. mai-komiteens arkiv. Manuskript- og librarsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Her er Løvstakken Jægerkorps i Skansesvingene ca. 1931. Foto: Ukjent. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen
På 1960-tallet var ofte 17. mai-feiringen fuktig. Humøret var likevel på topp. Eller som optimistene sa: «Det kunne vært verre, vi kunne hatt sønnavinds kuling i tillegg». Barnetoget var et «opptog i kulørt plast og nylon» kunne «Bergens Tidende» fortelle i 1964. . Foto: Ukjent. Kilde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Den 17. mai 1992 deltok for første gang Vågens bataljon, et buekorps bestående av jenter, i Flaggtoget. De rødkledde buekorpsjentene stilte med 106 jenter på linje. Tre år senere gikk Lungegaardens også i byens gater. Foto: Ø. Deiz. /A. Nilsen. BT-arkivet. Hentet fra: B. A. Bagge: En velsignet søttendes. Bodoni forlag, Bergen, 2014.
Cheerleaders er også blitt en del av Flaggtoget. Her spreke «duskedamer» fra Åsane Seahawks. M. Aarekol. BT-arkivet. Hentet fra: B. A. Bagge: En velsignet søttendes. Bodoni forlag, Bergen, 2014.
støtter 17.mai-feiringen i Bergen