I dag er det Festplassen som er den selvskrevne arena for de viktigste arrangementene på 17. mai. Dagens Festplass er likevel av noe nyere dato. Den første 17. mai-feiringen i Bergen var på Sydneshaugen. Her hadde man lenge hatt sankthansfeiringen, og dette ble også samlingsstedet for nasjonaldagsfestlighetene i 1847.
Fra 1850 ble denne plassen erstattet av Engen, og like selvsagt som Festplassen er for dagens bergensere, var det at feiringen foregikk på Engen den siste del av 1800-tallet. På grunn av at man startet byggingen av det nye teateret på Engen i 1906, ble 17. mai-feiringen fra 1907 holdt ulike steder, blant annet i den såkalte Børneparken i Byparken og på Torget.
I 1928 ble den store Landsutstillingen i Bergen holdt rundt Lille Lungegårdsvann, og områdene her betydelig oppgradert. Blant annet forsvant kloakken som frem til da hadde gått rett i Lille Lungegårdsvann. Alt lå derfor til rette for å ta i bruk dagens festplass som arrangementssted for 17- mai-feiringen i 1929, og her har dagen vært feiret siden.
Bergens Aftenblad skriver om forberedelsene til nasjonaldagsfeiringen, den 16. mai 1929: «Vikingeskibet er nu anbragt paa festplassen ved Lille Lungegårdsvann. Det tar sig meget vakkert ut». Den nye festplass ble feiret stort av bergenserne den 17.mai 1929. Ifølge Bergens Tidende hadde byens ungdommer «begyndt for seg sjøl» i det vakre været og fyrte av raketter fra Skansen allerede før morgensalutten.
Barnetoget var som vanlig en av dagens store begivenheter og alle fra buekorps til speidere hadde mobilisert til siste mann. I Bergen var hovedprosesjonen som alltid, ledet an av Brannkorpset, fulgt av handelsstanden. Blant de mange andre i prosesjonen ble spesielt sjøguttene, eller de vordende sjømenn kommentert, da de kom marsjerende med «Selve havets friske blaa farve i dragten».
I 1929 deltok også fire automobiler i prosesjonen. Disse var fylt av representanter fra husmorskoler og feriekolonier. Det nye vikingskipet var også svært populært. I dagene i etterkant av 17. mai kom det derfor en rekke forslag vedrørende skipet i byens aviser. Mange mente det burde bli stående og brukes som en turistattraksjon hele sommeren gjennom, mens andre mente det burde gjøres om til uterestaurant: «Her kunde bli en utmerket sommerrestaurant, hvor publikum kunde sitte i frisk luft og ha den ideelleste udsigt til alle sider og nyte musikken i Byparken», het i et leserinnlegg i Bergens Tidende.
Det nye vikingskipet på Festplassen skulle ifølge kjennere være en tro kopi av Gokstad-skipet og var et umåtelig populært innslag på den nye Festplassen. Foto: Ukjent. Kilde: 17. mai-komiteens arkiv. Manuskript- og librarsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
I 1929 var de første bilene med i prosesjonen. Dette var lenge før sikkerhetsselenes tid. Foto: Ukjent. Kilde: 17. mai-komiteens arkiv. Manuskript- og librarsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Innmarsj på den nye Festplassen i 1929. Selv om plassen ble tatt i bruk i til 17. mai-feiringen for første gang i 1929 sto den likevel ikke ferdig før noen år senere, nemlig i 1936. Foto: Ukjent. Kilde: 17. mai-komiteens arkiv. Manuskript- og librarsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
støtter 17.mai-feiringen i Bergen