I 1857 var Dræggens Buekorps det første korpset som deltok i 17. mai-feiringen i Bergen. Guttene stilte på
linje halv fem om morgenen! Dræggens samlet seg utenfor kassereren Henrik Stoltz sin bolig hvor de,
ifølge Kristian Bing «holdt en forfærdelig støi, bankede på huset, sang og raabte hurra altsammen for
at faa Stoltz som opbevarte Fanen vaagen.»
Etter å ha fått med seg fanen marsjerte de på kryss og tvers gjennom byens gater før de
morgenfriske guttene sluttet seg til prosesjonen der de inntok «Processionens bakre rækker».
Korpset gikk med prosesjonen frem til Øvregaten, her skilte de lag med denne og dro deretter
«alene, larmende, jublende, hurraraabende og faenvaiende gjennem gader og stræder» frem til
prosesjonen var ferdig klokken åtte om morgenen.
Og tenk, fremdeles er buekorpsene et svært viktig innslag både på 17.mai og som et sikkert vårtegn i Bergen.
Buekorpsene ivaretar vennskap og fellesskap og skaper liv i byen vår.
Tekst: Bjørn-Arvid Bagge
Dræggens buekorps på linje. Ukjent fotograf. Kilde: Marcus.uib.no. Billedsamlingen.
Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Dræggens buekorps på linje. Året er 1894. Fotograf: O. A. Svanøe. Kilde:
Marcus.uib.no. Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bergensavisen støtter 17.mai-feiringen i Bergen