Tidenes første 17. mai-prosesjon i Bergen ble holdt på grunn av en misforståelse. Kong Karl Johan var
motstander av 17. mai-feiringen, hovedsakelig fordi han trodde 17. mai-feiringen betød misnøye
med foreningen med Sverige og med ham som konge. I 1827 ble likevel dagen feiret. Årsaken var rett
og slett at den norske stattholderen grev Sandels trodde den bortreiste kongen hadde gitt tillatelse
til festligheter.
Dette året ble nasjonaldagen feiret med salutter og raketter fra Fløyen. Flagg ble heist både i byen og
på havnen, og gledesbluss, eller bål, ble tent på Byfjellene og på Sydneshaugen.
Mat til de fattige hørte til den tids feiringer, så også under 17. mai-feiringen i 1827. Ellers var det
festligheter i flere av byens herreklubber, som for eksempel i Den Gode Hensigt, der
stortingsmennene W.F.K. Christie, Hans Jacob Grøgaard og August Konow deltok. Ut på kvelden
samlet alle festdeltakerne seg ved Nygårdsporten og herfra marsjerte det som må være byens første
egentlige 17. mai-prosesjon, med musikk og sang over Sydneshaugen og inn til sentrum.
Kong Carl Johan var ikke glad for at nordmennene hadde feiret 17. mai i 1827 og derfor ble
stattholder Sandels avsatt.
Tekst: Bjørn-Arvid Bagge
Bilde: Nygårdsporten ved Nygaardsaléen tegnet av J.F.L Dreier ca.1830
er en av hovedstøttespillerne til 17.mai-komitéen i Bergen