I 1857 kom Bjørnstjerne Bjørnson til Bergen for å fungere som teaterdirektør for det Norske Theater, stiftet av Ole Bull og venner i 1850. I 1859 var han foruten teaterdirektør, aktiv i lokalpolitikken, redaktør i Bergensposten og også leder av 17. mai-komiteen.
Engen var i 1859 blitt byens festplass og «Bergensposten» forteller at man der hadde samlet den største folkemassen Bergen noensinne hadde sett. Til og med damer var med i prosesjonen!!
Nykomlingen Bjørnstjerne Bjørnson fikk stor oppmerksomhet, blant annet i byens 17. mai-prosesjon der damene kastet små blomsterbuketter på den unge dikteren. På Engen, holdt også Bjørnson sin første store folketale, en myteomspunne tale. Etterpå ble han omtalt «Som en solgud!»
En av de store innslagene i den gangs 17. mai-feiring var festforestillingen i det gamle teateret på Engen. Ofte var Ole Bull, byens største sønn, trekkplaster der med sitt fiolinspill. Men denne gangen syntes han Bjørnstjerne Bjørnson hadde fått for stor oppmerksomhet.
Dette gjorde Ole Bull så sjalu at han la seg syk og ikke ville delta i teaterets 17. mai-forestilling. Da Bjørnson hørte dette ble han så rasende at han truet med å gå opp til Bull der han bodde i Vaskerelven, og dra ham ut av sengen og slepe ham med til teateret. Men før han fikk gjort dette ankom Ole Bull. Han elsket den bergenske 17.mai-feiringen og kunne nok ikke la være å få med seg jubelen eller unnvære bergensernes nesegruse Bull-dyrking.
Høsten 1859 forlot den unge Bjørnson Bergen, men før han dro rakk han å skrive det som skulle bli vår vakre nasjonalsang, nemlig «Ja vi elsker dette landet».
Tekst: Bjørn-Arvid Bagge
Den unge Bjørnstjerne Bjørnson var svært populær da han deltok på 17.mai-feiringen i Bergen i 1859. Foto: Ukjent. Kilde: Marcus.uib.no. Billedsamlingen. Spesialsamlingene Universitetsbiblioteket i Bergen.
Ole Bull var bergensernes stor helt, og fast innslag i 17.mai-feiringen når han var i Bergen. Foto: Ukjent. Kilde: Marcus.uib.no. Billedsamlingen. Spesialsamlingene Universitetsbiblioteket i Bergen.