Tekst: Bjørn-Arvid Bagge
17.mai i Bergen gjennom fest og utskeielser
Syntes du ungdommens 17.mai-festligheter er verre enn før? Da tar du skammelig feil».
Den 17. mai i Bergen har aldri vært en dag for det halvhjertede. Enten man har feiret med punsj i lysthus, i russebusser eller med øl i friluft, har byen alltid hatt en egen evne til å legge litt ekstra på – både i stemning og promille. Nasjonaldagen er en høytidelig markering av frihet, fellesskap og grunnlov, men i Bergen har den også fungert som en sosial ventil. En dag der man kunne være litt mer høylytt og litt mindre edru enn normalt.
Festglad, høylytt og festlig ungdom hører med på 17.mai i Bergen. Kilde: 17.mai-komitéens billedsamling.
Herrer, punsj og usedvanlig stille damer
Rundt 1814 var bergensborgernes festlyst allerede godt kjent, også utenfor byens grenser. Selskapslivet var strengt kjønnsdelt og forbeholdt menn av det bedre borgerskap. Festene foregikk i klubber, kroer og egne lysthus, og alkoholen spilte hovedrollen. Vin, madeira, punsj og cognac ble konsumert i mengder som i dag ville utløst både bekymringsmelding og legevisitt.
Kvinner var som regel utelukket fra selve festlighetene. Dersom de i det hele tatt nevnes, opptrer de som tause og beskjedne serveringsfigurer som etter plikten trakk seg rolig tilbake. For utenbys besøkende, fremsto dette som både besynderlig og trist. Hvordan bergensere i det hele tatt ble gift, var for dem et mysterium.
Denne illustrerte sangen, med sitt litt burleske innhold, fra 1826, skulle tyde på at 17. maifestligheter tidlig var en del av byens folkeliv, selv om en offentlig feiring enda ikke var blitt vanlig. Sangen omhandler nasjonaldagsfeiringen i Bergen i 1826, og antyder en nokså fuktig feiring av dagen i byens bredere lag. Kilde: 17. mai-komiteens arkiv. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Folkefest, fyll og forargede avisspalter
Etter hvert som 17. mai vokste frem som offentlig festdag utover på 1800‑tallet, flyttet også festlysten ut i det offentlige rom og også ungdommen tok i stadig større grad del. Dette førte til at avisene årlig begynte å føre tradisjonelt bekymrede referater om hvordan dagen manglet høytidelig preg. I stedet mente de at den ble preget av fyll, rangel og uverdig skrål i byens gater.
Avisenes formaninger var mange, men effekten begrenset. Kritikken synes snarere å ha blitt en del av ritualet. Bergen feiret 17. mai, og pressen sukket dypt dagen derpå.
I årene etter unionsoppløsningen tok festlighetene helt av. I 1913 forteller for eksempel Bergens Aftenblad, at «byens drukkenskapsarrest» hadde hatt «nogen og 70 personer» i forvaring. Og også under forbudstiden på 1920-tallet fortelles det om 30-40 personer i fyllearresten på 17. mai.
Men man fikk også en mer dannet festkultur, og i årene etter krigen var det tradisjon for at byens godt voksne borgerskap nippet til en pjolter eller to på nasjonaldagen. Da 17. mai-general og ordfører Aug. D. Michelsen fikk klager over at salutten fra Skansen fikk pjolertglass til å klirre i skapene 17. mai, uttalte han derfor: «I Bergen skal pjolterglassene stå på bordet søttendes, ikke i skapet»
Man var glad i fest også i gamle dager. Bildet beskriver stemningen i Det Norske selskab i København. Herren i forgrunnen i grønt skal være bergenseren Claus Fasting. Kunstner Eilif Petersen. Kilde: Wikimedia commons.
Gullalder for fyllearresten
Uansett, tilbake til ungdommen. Ser man tilbake, fremstår 1970‑ og 80‑tallet som en slags gullalder for fyll og fanteri, i hvert fall målt i antall avisoppslag og politirapporter. Da hadde festkulturen for alvor funnet sin plass i parker og i sentrale byområder. Nygårdstangen og sentrum var åsted for russens og annen ungdoms livsutfoldelse. Men også bydelene hadde sine steder som for eksempel Kyrkjetangen på Bønes, og Hordnesskogen i Fana som fungerte som åpne arenaer for det som bare kan beskrives som improviserte ungdommelige folkefester. Og disse arenaene, var de bare negative? Nei sannsynligvis ikke. De var nok også arenaer for både for livsglede og en god porsjon ungdommelig livslyst.
NHHs mannskor «Svæveru’» har en lang 17. mai-tradisjon. Her utstyrt i sin faste uniform med ditto «verktøy (ølflasken). Et verktøy som ble flittig brukt av mange på 1970-og -80-tallet. Kilde: 17. mai-komiteens arkiv. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Kjekk russ i henslengt pausemodus i Byparken. Kilde: 17.mai-komitéens billedsamling.
Ungdommelig frikvarter?
Men fyllearresten var likevel på denne tiden ofte full. Tidvis så full at personer måtte slippes ut for å gi plass til nye – dette skjedde for eksempel natt til 17. mai i 1972. Politiet rapporterte likevel tørt at dette var «en normal natt til 17. mai», mens avisene fråtset i beskrivelser av flaskeknusing, slagsmål og kreative innslag av dårlig dømmekraft. Det var mye å ta av.
Midt i dette kaoset lå det likevel noe mer enn bare fyll. For mange, særlig ungdom, fungerte 17. mai som et frikvarter. En dag der byen var deres, om enn bare for noen timer. Det var sosialt, inkluderende og – i egne øyne – ganske vellykket.
Langt flere enn denne blårussen ble lagt i jern etter 17. mai i 1972. Kilde: 17.
mai-komiteens arkiv. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Ro ned? Ja. Slutt? Aldri.
Fra 1990‑tallet og fremover så det ut til at Bergen gradvis hadde funnet et mer avdempet forhold til nasjonaldagsfeiringen. Antallet arrestasjoner gikk ned, tonen i avisene var mildere. Politiet kunne tidvis melde om «normal feiring», noe som i bergensk sammenheng faktisk må regnes som ros. Men etter Covid-tiden har igjen festlighetene i det offentlige rom tatt noe av, selv om den ikke nærmet seg «gamle dagers» utskeielser. Men dette arbeides det nå med å finne løsninger på både fra politiet, lokale myndigheter, og ikke minst fra 17. mai-komiteens side.
Fullstendig edruelig har dagen aldri vært – og vil neppe bli det heller. Men kanskje er det nettopp dette som er det mest bergenske: Tar ting av har man hatt evnen til å justere kursen litt, uten å gi helt slipp på «tradisjonen».
Festglad og våken ungdom på en 17.mai-kveld. Kilde: 17.mai-komitéens billedsamling.
En verdig avslutning – med forbehold
I Bergen feires ikke bare grunnloven 17. mai. Her feires også byen selv – med en festkultur som noen ganger har en tendens til å gå litt lenger enn nødvendig. Og skulle det hele bikke litt over, ja – da er det bare helt i tråd med historien.
støtter 17.mai-komitéen
Klikk på logoen og se nettsiden deres med denne forretningens lange historie i Bergen