Klatrestengene er et av de elementene i 17. mai-feiringen som har røtter tilbake til den første 17. maikomiteen i 1847.
Klatrestengene som var 15 meter høye, ble gjerne smurt inn med grønnsåpe for at det ikke skulle være så lett å kommer seg opp og hente en gevinst, og det ble også tidlig forbudt å bruke klatrestropper.
Mange tjuvtriks har vært forsøkt, som sand i hendene og klær på bena. Normalt var det kun lov å forsyne seg med èn ting fra stangen, i tillegg til den røde nisseluen som alle som kom til topps kunne smykke seg med. Premiene har vært variert; spekeskinke og andre delikatesser har alltid vært populært, mens forskjellige typer klær har vært mindre ettertraktet. Men til syvende og sist kan en vel regne med at stoltheten over å komme opp har vært den viktigste drivkraften.
Anton Aabrecht beskriver livet rundt klatrestengene i 1890-årene slik:
Klatrestenene på Engen samler selvfølgelig mange tilskuere. Høyt der oppe henger «spikkekjøttet» og trimmelkringlene, foruten all den andre stasen som frister ungdommen. Og svært mange forsøker seg på klatringen. Men det er en stri jobb, for stengene er godt innsmurt med grønnsåpe.. Men for hver som forsøker seg blir det bedre for neste. Hvert nytt klartretak fører med seg at grønnsåpen etter hvert svinner. Klærene tar også en del av væsken – og så selier klatreren ned mer eller mindre såpefull. Vi vet ikke hvor mange som har forsøkt seg med negativt resultat, men vi merker at sistemann som regel har fremgang og når høyere en forgjengeren. Den siste vi så, har nådd nesten til topps på den ene stangen, på den andre er de bare halvveis.
Må så kommer en fristk fyr. – «Røyveren», roper guttene, hei, hurra for «Røyveren» Han kommer alltid sist og best, sier de. Og det skal vise seg. «Røyveren» er ikke nettopp så ung av år, han kunne sikkert vært far for de fleste av klatrende som hittil har forsøkt seg. Men han er spretten, han går fort og klatrer ivrig med hastige armbevegelser. Det går lett for han, for de andre har hjulpet til med å slite av grønnsåpen. For han er lur den karen, og vet nøyaktig når han skal gripe inn og nå toppen. «Røyvaren» klatrer virkelig helt til topps og drar av sted med hele gevinsten. En av byens mange orginaler, men kanskje den som har best næringsvett. Da han er kommet vel ned fra stangen igjen, samler han ivrig sakene sine sammen, mens han speider over mot neste klatrestang. Om en liten stund er han på vei mot toppen der borte også. Da han kommer ned fra stang nr 2, roper folk – hurra for «Røyveren». Selv er han øyensynlig vel tilfreds med geveinstene, men ikke med hurraene. – «for eg er ikkje nokken Røyver ska`eg seie»
Sitert fra boken – En velsignet søteendes av Bjørn-Arvid Bagge, Bodoni forlag
Klatrestenger har vi den dag i dag og på Festplassen den søttendes er de atter en gang fyllt med gevinster, dog er ikke stangen smurt inn med grønnsåpe og vi har representanter fra Bergen klatreklubb som sørger for at sikkerheten bli ivaretatt.
Vil du prøve deg på å komme deg opp å hente deg en flott gevinst, kanskje «SPIKKEKJØTTET» ?
Da møter du opp ved klatrestengne på Festplassen fra kl 13.30 og utover.
Lykke til!!!
Foto; Bergens Tidende og 17.maikomiteen
Fra boken en velsignet søttendes