Tekst: Bjørn-Arvid Bagge
17.mai- saluttenes dag
Det finnes mange tegn på at det er 17. mai i Bergen. Bunader som kjemper mot sidevind, is som smelter før du rekker å betale, og et publikum som synger nasjonalsangen med en blanding av høytid og ekte bergensk patos. Men det er én ting som virkelig får bergenserne til å åpne ørene, nemlig saluttene. For det er ikke bare en lyd – det er et smell med historisk sus.
Når det smeller, vet du hvor du er
Allerede i 1827 kan en lese i avisene at 17. mai ble markert med salutt fra kanonene på Bergenhus. I 1835 kunne man også høre salutt fra Fløyen for første gang.
I 1855 forteller avisene at alle «leve!»-jubelropene under prosesjonene ble fulgt av salutter både fra et skip på Vågen og fra Fløyen samtidig. Og i 1866 kom salutten for første gang fra Skansen, som på dette tidspunktet var privateid. Utviklingen fortsatte og i 1879 var det morgen- og kveldssalutt både fra Skansen og Sydneshaugen.
Salutt fra Bergenhus på begynnelsen av 1900-tallet.
Offisielle salutter
Disse tidlige saluttene var riktignok litt uorganiserte kanonskudd, men alt i 1880 ble den første offentlige salutt avfyrt fra Bergenhus festning, den gang klokken 13 og ikke 12 som i dag. BT fortalte: «Klokken 1 gaves for første gang ved vor Grunnlovsfest offisiell Salutt fra Festningen». Denne ble besvart både «af Skibe paa den ydre Havn og af et improviseret Batteri der var anbragt i Stenbruddet under Fjeldvejen.»
Og i 1912 kom så endelig ordningen der man skyter saluttene fra Skansen etter at det på Torgallmenningen er utbrakt et «leve!» for Eidsvollsmennenes minne og man nesten har sunget igjennom «På Eidsvoll stander». I programmet i 1912 kunne en lese: «Ved Begyndelen af siste Vers aabnes Salutten fra Fløyfjellet, Flaggene sænkes, og Publikum blotter sine Hoveder».
Salutten fra Skansen hører med til en bergensk 17. mai, selv om det ofte har vært spetakkel rundt den. Her fra begynnelsen av 1900-tallet.
Kritikk og pjolterglass
Selvfølgelig har ikke alle vært like begeistret. På Skansen klirret pjolterglassene faretruende i skapene i etterkrigsårene, og beboere truet med rettssaker. Trykkbølger ble målt, klager skrevet og bekymringer luftet. Men Bergen lar seg ikke stoppe av litt klirring i glassene. Ordfører Aug. D. Michelsen satte ord på det hele med en replikk som fremdeles står risset inn i byens bevissthet: «I Bergen skal pjolterglassene stå på bordet Søttendes, ikke i skapet.» Og dermed var vel kanskje saken egentlig avgjort?
Bergenske 17. mai-salutter har en lang historie. Bildet viser salutten fra Skansen i 2014.
Mer enn bare smell
Selv om saluttene er et av Nasjonaldagens mest rungende høydepunkt, er de del av en større tradisjon av ild og lys. På 1800-tallet flammet gledesbluss på byfjellene – små bål som signaliserte frihet og fellesskap. Senere kom romerske lys og til og med gassflammer som skrev «17de Mai» i lyset. Og fyrverkeriet har alltid vært med.
Men få ting slår følelsen av et skikkelig saluttbrak på Søttendes, et smell som runger over Bergens gater og smug. Da vet vi at det er Søttendes Mai!
Her er noen av dem som støtter 17.mai-komitéens arbeid for 17.mai-feiringen i Bergen:
