Tekst: Bjørn-Arvid Bagge
Fra lasteplan til lydmonster – russebilene i i Bergen
De startet som enkle lastebiler med plank på planet. I dag er de rullende diskoteker til millionbeløp. Historien om russebilene i Bergen er en fortelling om ungdomskultur, tragedier – og et stadig økende lydnivå.
Russens historie tar til i 1905, da avgangselever ved en Oslo-skole tok i bruk en rød russelue. Allerede året etter sluttet mange seg til, også i Bergen, og tradisjonen var etablert. Det skulle likevel ta noen år før russekulturen ble dominerende i bybildet rundt 17. mai og da etter hvert med egne kjøretøy.
Bilene ruller inn
I 1929 dukket et nytt og oppsiktsvekkende element opp i bybildet: biler i 17. mai-prosesjonene og snart kom også russen med. For en passende betaling suste bil etter bil gjennom Bergens gater, fulle av begeistret og feststemt ungdom som jublet i det vakre vårværet. Bilene markerte starten på en ny æra – russen på hjul.
Men dette skjedde ikke uten ulykker. 17. mai-feiringen i 1947 fikk en dramatisk start for en del Fana-russ. Tidlig på morgenen mistet en russebil på vei over Danmarks plass hele lasten – 15 russ havnet rett i gaten. Morgenavisen beskrev hendelsen som forklarlig, gitt datidens improviserte løsninger: «En får fatt i en lastebil, slår opp noen planker og bord på lasteplanet, og så lastes bilen smekk full av hujende og skrikende ungdom.»
På 1950- og 60-tallet ble russebilene mer og mer vanlige. Det var «bedremannsbarn» som drev frem utviklingen. Etter hvert gjorde reklamefinansiering det mulig også for ungdom uten rike foreldre å delta. Likevel var ikke alle fornøyde. På begynnelsen av 1960-tallet var russebilene blitt stadig vanligere, og nå begynte politiet å diskutere begrensinger på antallet biler.
Avisene snur på 1980-tallet
Avisenes holdning til russebilene har svingt gjennom årene. Fra begynnelsen av 1980-tallet ble tonen stadig mer kritisk. Krav om innskrenkninger i bilbruken dukket opp igjen og igjen. Nå starter det også en utvikling i når det gjelder russebilene. Tidlig på 80-tallet var de fleste russebiler eldre personbiler eller varebiler, malt for hånd med kost og rulle. Mot slutten av tiåret gikk utviklingen mot større kassebiler og minibusser. Det er fra denne tiden lyd blir viktigere og viktigere. Russen begynte nå å montere store, hjemmesnekrede høyttalerkasser drevet av bilstereoer presset til bristepunktet.
Sikkerheten omkring russekjøretøy har alltid vært problematisk, og i 1989 gikk det skikkelig galt. Dette året omkom fem ungdommer og fem ble alvorlig skadet da en folkevognbuss braste rett i veggen ved inngangen til Glasskartunnelen på nordre innfartsvei til Bergen. Elleve ungdommer, de fleste russ fra Åsane, var i bussen. Ulykken skjedde etter en forbikjøring – og ble et mørkt kapittel i byens russehistorie.
Fra varevogn til buss – 1990-tallets eksplosjon
På 1990-tallet fikk enda flere russegrupper bil eller van. Perioden var preget av økende kommersialisering, men fortsatt med et tydelig gjør-det-selv-preg. Gamle varebiler og til og med ambulanser ble kjøpt billig og bygget om på dugnad. Men også enkelte russebusser dukket nå opp. En russebil kunne koste alt fra noen tusenlapper til 20 000 kroner – langt unna dagens millionbeløp. Samtidig var det flere ulykker, noe som førte til økt fokus på sikkerhet og strengere kontroller fra Statens vegvesen i Fyllingsdalen.
Bussfeberen – 2000-tallet endrer alt
På begynnelsen av 2000-tallet dominerte fortsatt mindre russebiler, men interessen for store russebusser eksploderte utover tiåret. Budsjettene vokste, og grupper på 20–30 elever gikk sammen om omfattende bussprosjekter. Priser, gjerne opp mot og til og med over en million kroner.
Myndighetene svarte med stadig strengere kontroller, og mange busser fikk bruksforbud på grunn av ulovlige ombygginger. Lydnivå og størrelse var etter hvert problematisk i prosesjonen, og i 2004 blir det kun lov med èn russebuss i 17.mai-prosesjonen.
På 2010-tallet ble russebussene færre, men dyrere og mer profesjonelle. Lyd, lys og design ble ofte satt bort til kommersielle aktører. Alvorlige ulykker – blant annet en velt i 2017 – førte til ytterligere skjerpet fokus på sikkerhet
Likevel står i våre dager busskulturen sterkt. Samlingsplasser som Hordnesskogen, Haukås og Lagunen har fortsatt å være sentrale møtepunkt for den mobile Bergen-russen.
Tradisjon under press – Hva skjer nå?
I våre dager vil regjeringen ta sterkere grep om russefeiringen, gjennom strengere regler og økt kontroll med kommersielle aktører, når det gjelder russebussene. Målet er bedre sikkerhet og mindre press på elever og foreldre. Spørsmålet mange stiller seg, er om dette betyr slutten på feiringen slik vi kjenner den – eller starten på en ny form.
I Bergen er russebusser blitt et tydelig symbol på en kostbar og omdiskutert tradisjon. Fra 1. januar 2026 innføres et nasjonalt forbud mot sidevendte seter og ståplasser under kjøring. Dette vil gjøre mange av dagens ombygde russebusser ulovlige, men er ment å redusere risikoen for alvorlige ulykker.
Russens forhold til kjøretøy har lenge skapt debatt, og også i Bergen har denne konflikten rullet gjennom gatene i nærmere hundre år. Kan en ny tid nå være i emning?
Fra den gangen det ikke fantes regler om sikkerhetsseler.
Kilde: 17. mai-komiteen i Bergen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Sitat: «Man slår opp noen planker og bord på lasteplanet, og så lastes bilen smekk full av hujende og skrikende ungdom.»
Kilde: 17. mai-komiteen i Bergen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Fra 17. mai 1983. Hvor mange kan man få om bord i en russebil?
Kilde: 17. mai-komiteen i Bergen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Russebilene ble stadig kritisert. Her en rødrusskolonne fra 1982.
Kilde: 17. mai-komiteen i Bergen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Russebussenes interiør ser også ganske så annerledes ut enn de første «planker og bord» på lasteplanet:
